”Vi må skynde oss langsomt” - Et aksjonsforskningsarbeid om å utvikle lærende møter

Abstract

Syfte: Dette studiet handler om et utviklingsarbeid der lærende møter er tema. Politiske føringer og kommunale retningslinjer ligger til grunn for det arbeidet som skal gjøres i faggruppe norsk på en skole. Intensjonen er å utvikle møter der læring i fellesskap står sentralt. Problemstillingen er hvordan utvikle faggruppemøter til profesjonelle lærende møter, og forskningsspørsmålene er hva karakteriserer et lærende møter og hva innebærer det å profesjonalisere lærende møter?

Teori: Studiet har aksjonsforskning som plattform. Studiet skal bidra til en forståelse for og utvikling av egen praksis. Forskningen støtter seg til Kalleberg (1992) sin konstruktive tilnærming til samfunnsvitenskap der man spør seg: ”Hva kan og bør jeg, som praktiker, gjøre for å forbedre situasjonen?”. Som analyseverktøy er det benyttet Cato Wadel (1991) sin feltarbeidsteori. I tillegg er teoretikere som Knut Roald (2012) og Erling Lars Dale (1998) brukt for å belyse profesjonalitet i læreryrket. Andy Hargreaves (2003) og Ulf Blossing gir et organisasjonsteoretiske perspektiv på hvorfor skoleutvikling kan være utfordrende og hva som kjennetegner skoler som er profesjonelle.

Metod: Studiet har hatt som hensikt å endre og forbedre en møtekultur ved en skole. Som metode er det brukt fokusgruppesamtale som bidrag til både utviklingsarbeidet på skolen, og som en metode for å samle inn data. I tillegg anses loggbøker som del av refleksjonsmaterialet, og det er gjort lydopptak fra møtene. Den analytiske tilnærmingen har vært både av kvalitativ og kvantitativ natur.

Resultat: Studiet viste at når lærere selv var med på å forme møtene, førte det til et større faglig engasjement. I tillegg viste det at det tar tid å utvikle gode lærende møter. Lærere må få anledning til å bli kjente med lærende møte som begrep og som kunnskapsutviklende møteform, og de må få tid til å utvikle eierskap og ansvar for å bidra til at lærende møter blir en plattform for forbedringsarbeid i skolen. Utvikling av felles forståelse av hva faggruppe norsk sitt mandat var, gjorde at man i større grad fikk en felles visjon.