Konsekvenser, samtaler og ærlighet Sosialarbeideres bedømmelser og holdninger til etiske dilemmaer i boligvirksomheter for personer som nytter rusmidler

Abstract

Studiens mening var å undersøke hvordan sosialarbeidere på rus- og boligvirksomhetsfeltet i offentlige, private og idéburene organisasjoner i Göteborgsområdet resonerer og forholder seg til etikk, etiske retningslinjer på arbeidsplassen og etiske dilemmaer som oppstår i arbeidet. Hvordan avvikelser fra etisk handling (som i denne kontekst oversattes til å avslutte boendeplasseringen i fortid) legitimeres inngikk også i studiens mening. Eksempel på forskningsspørsmål som veiledet analysen var: I hvilken utstrekkelse finnes skriftlige etiske retningslinjer innom boligvirksomhetene og hvordan stiller respondentene seg til virksomhetens etiske retningslinjer? Hvilke egenskaper hos respondenter respektive klienter kan ha betydelse ved avgjørelser som er koblet til etiske dilemmaer i fiktive fallbeskrivelser? En webbasert spørreundersøkelse (enkät) bestående av bl.a. Likert-skalaer og vinjetter (fallbeskrivelser) utgjorde det metodiske verktøyet for å besvare oppgavens problemstillinger. Studiens hovedsakelige resultat var at respondentene, fremst fra idéburene organisasjoner, anså det som viktig med et etisk forholdningssett og tid for etisk refleksjon. Respondentene anså at de selv jobbet i enighet med arbeidsplassens etiske retningslinjene, at retningslinjene var viktige, men utfordrende å implementere i arbeidet. I vinjettene framgikk problematiske situasjoner der en hendelse gjeldene en klient ledet til et etisk dilemma i henhold til om klienten fikk forbli boende eller flytte. Det kan tolkes som at positiv innstilling til etisk forholdningssett og etiske retningslinjer indikerer på et samband med å la klienter forbli boende ettersom majoriteten gjorde et slik valg. Men samtidig uttryktes vilkår for den fortsatte boliginnsatsen som å utdele konsekvenser, premiere ærlighet, føre samtaler med klientene samt bedrive motivasjons- og forandringsarbeid. Legitimerte avgjørelser for å avslutte boendet identifisertes i form av accounts om at “hensyn behøver tages til andre” og “klienten behøver mer støtte og mer intensiv omsorg og kontroll”. Studiens resultater kan forstås i lyset av doxiske antagelser og kategoriseringsprosesser av klienter i menneskebehandlende organisasjoner.