| dc.description.abstract | Innledning: Clostridioides difficile er en sporedannende bakterie som kan forårsake sykdom
av ulik alvorlighetsgrad, fra lett diaré til pseudomembranøs kolitt og død. Bakteriene er en
kjent årsak til helsetjenesteassosiert infeksjon over store deler av verden. Clostridioides
difficile overlever lenge i miljø og sporedrepende midler benyttes for å uskadeliggjøre den.
Formål: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvilke midler og metoder som finnes for
rengjøring og desinfeksjon av Clostridioides difficile i sykehusmiljø. Med delmål og minske
forekomsten av mikrobene, noe som kan redusere muligheten for sykdom og bærerskap hos
pasienter, besøkende og ansatte.
Metode: Ikke heldekkende systematisk litteraturstudie. Det ble utført søk i databasen
PubMed. Kun fagfellevurderte, engelskspråklige, originalartikler fra 2015-2021 med abstrakt,
ble inkludert. Kvalitetsvurderingen av artiklene ble gjort ved bruk av GRADE (Grading of
Recommendations Assesment, Development and Evaluation). Følgende søkeordene ble
benyttet: Clostridium difficile, Clostridioides difficile, cleaning, disinfectant og environment.
Det ble inkludert åtte artikler.
Resultater: De inkluderte artiklene ser på desinfeksjon med hydrogenperoksid, ultrafiolett
stråling, Photocatalytic reactor som automatiserte metoder, og klorvarianter som sodium
dichloroisocyanurat og sodium hypochloritt ved manuelle metoder. Ved automatiserte
metoder påvirkes resultatene av for eksempel skyggeområder, smuss og plassering av utstyret.
Ved manuell metode har blant annet virketid og konsentrasjon av desinfeksjonsmiddelet
betydning. De fleste metodene viser reduksjon i forekomsten av C. difficile selv om det er
variasjon i reduksjonen. Ulike målepunkter og måleenheter kan vanskeliggjøre direkte
sammenligning mellom de inkluderte artiklene. Det er behov for manuell rengjøring før
desinfeksjon.
Konklusjon/betydning: Det er viktig å være bevist plassering av utstyr ved automatisert
desinfeksjon, samt nok desinfeksjonsmiddel med rett styrke og nok tid ved manuell metode.
Ytterligere studier fra sykehusmiljø er nødvendig rundt metodene. Da gjerne med blant annet
like målepunkter. Resultatene kan benyttes i videre arbeid med emnet. | sv |
