| dc.description.abstract | I dette masterprosjektet har jeg forsøkt å bryte stilistiske grenser for å unngå kunstnerisk kompromiss; som en allsidig jazzpianist, føler jeg ofte at jeg begrenses av stilenes konsensus – jeg spiller det jeg forbinder med stilarten, og setter min egen musikalske identitet til side. Målet med dette prosjektet er å tilnærme meg det motsatte – at jeg i større grad kan la mine egne preferanser og ideer fargelegge musikken, uavhengig av hvilken stilart jeg spiller.
Min tilnærming til dette har vært å begrense meg til én egenkonstruert skala, med en uvanlig tonesammensetning. Arbeidet har gått ut på å forsere denne skalaen i alle mulige musikalske sammenhenger jeg opererer, og utvikle den gjennom komposisjoner og ulike verktøy for improvisasjon. Fremstillingen viser hvordan jeg har øvd på denne spesielle skalaen, hvordan jeg har satt den i ulike musikalske kontekster, og hvordan jeg har brukt den til å utvikle og definere min musikalske identitet. Jeg drøfter prosessen og de kunstneriske resultatene, og viser konkrete verktøy jeg har utviklet, blant annet min helt egen form for blokkakkorder. Jeg drøfter også teoretiske aspekter ved prosjektet – hvordan skalaen er konstruert, hvordan jeg bruker den i ulike harmoniske sammenhenger, og hvordan jeg har blitt inspirert av andres arbeid.
Denne fremstillingen utgjør den skriftlige delen av prosjektet, og er først og fremst min dokumentasjon og refleksjon over det arbeidet jeg har lagt ned ved instrumentet, samt de metodene og musikkstykkene jeg har utviklet gjennom prosjektet. Prosjektet har i tillegg omfattet min eksamenskonsert, hvor alt materiale var basert på den samme skalaen, samt tre mindre semesterkonserter. Utdrag fra dette vises og drøftes i denne fremstillingen. | sv |
