Magisteruppsatser - M2CMA

Permanent URI for this collectionhttps://gupea-staging.ub.gu.se/handle/2077/70079

Browse

Now showing 1 - 20 of 35

Carbapenemase Producing Enterobacteriaceae - screening and contact tracing in Region Stockholm in comparison with two other Swedish regions
(2021-11-22) Pergert, Mats; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Background: Carbapenemase Producing Enterobacteriaceae (CPE) is a growing problem all around the world. Sweden is relatively spared and there are very seldom outbreaks within the health care sector. Region Stockholm does contact tracing on all new and known carriers of CPE in health care institutions while other regions test only those who share room and toilet. Aim: Is the CPE contact tracing strategy in Region Stockholm more effective in finding patients with a nosocomial spread than in Region Västra Götaland and Region Skåne who has less meticulous contact tracing strategies? Materials and methods: Contact tracing and screening data were collected from the Karolinska University Laboratory for the years 2018 – 2020 and corresponding data were asked for from Region Västra Götaland and Region Skåne. Descriptive data were analyzed in Excel. Results: During the study period the Karolinska University Laboratory handled 23,862 contact tracing tests. Of 288 samples from 169 patients who turned out positive for CPE in screening, bacterial culture and contact tracing altogether, 65 samples (49 patients) turned out positive from contact tracing. Four patients were traced to have the same strain as the index and were considered infected within the health care sector. Region Västra Götaland discovered 6 patients and Skåne 2 patients, respectively, who were infected within the health care sector during the same time. Conclusions: There was an enormous number of contact tracing tests for CPE performed in Region Stockholm. Only four patients turned out to be infected within the health care sector. They would have been discovered by using the close contact tracing and screening in the same way as they do in Region Västra Götaland and Region Skåne. Implications: Based on the findings it could be argued that it would be enough to perform contact tracing on patients who have shared the same room or toilet with a newly diagnosed CPE carrier. There seem to be no reason to test patients when a known carrier is admitted to a ward since the index will have a single room and staff will be aware of the situation.
Dare to dive in? Antibiotic resistant bacteria in recreational water in Gothenburg, Sweden
(2022-10-05) Vilderstorm Bengtsson, Julia; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
BACKGROUND Antibiotic resistant bacteria constitute a major global public health threat. Certain environments and settings contribute to the dissemination of such bacteria, and of antibiotic resistance genes. Understanding how pathogens acquire resistance, and when and where humans are exposed to such pathogens in a way that can cause colonization and infection, is crucial in tackling antibiotic resistance. AIM This study examined bacteria exhibiting resistance to fluoroquinolones or with phenotypic resistance resembling ESBL/ESBLCARBA in public swimming pools and in freshwater lakes used for recreational activities in the Gothenburg area. MATERIALS AND METHODS Water samples were cultivated on media selecting for gram negative and gram positive bacteria as well as enterococci. Gram negative bacteria were tested for resistance towards cefotaxime, meropenem, temocillin, and ciprofloxacin. RESULTS In all but one lake, bacteria exhibiting resistance to at least one antibiotic was found. Resistance against cefotaxime was most commonly found. Gram negative bacteria was more prevalent after incubation in 30 ℃ compared to 37 ℃. No viable bacteria was found in pools. DISCUSSION Chlorination of public pools seems effective in killing bacteria. Using freshwater lakes for recreational activities may constitute a risk for acquiring antibiotic resistant bacteria. IMPLICATIONS More research is needed to understand the risk for colonization and symptomatic infection associated with using lakes and pools for recreational activities. There is also a need to evaluate protocols for cultivation of water from lakes and pools.
Enteropatogena Escherichia coli (EPEC) – ett vanligt fynd i halländska fecesprover
(2025-07-16) Hiljemark, Åsa; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Background: Enteropathogenic Escherichia coli (EPEC) is known for causing gastroenteritis, especially in children in developing countries, but in a Swedish context the bacteria are less studied and described. In Halland, a new method for analyzing stool samples for suspected infectious diarrhoea was introduced in April 2024. The analysis is a multiplex PCR that includes EPEC. Positive test results regarding EPEC have created uncertainty among the clinics. Research questions: What does the patient population with EPEC look like in Halland in terms of age, gender and seasonality? How does it differ from the patient population with Campylobacter in Halland? Materials and methods: A retrospective cohort study was conducted by collecting data from positive stool samples for EPEC and Campylobacter. The study subjects are people who from April 24, 2024, to January 31, 2025, were positive for EPEC and/or Campylobacter jejuni/coli/upsaliensis in stool samples analyzed at Clinical Microbiology in Halland. Results: About 10% of all samples analyzed were positive for EPEC. 29,8% of the EPEC cohort tested positive for other intestinal pathogens at the time of sampling, which was significantly different from the Campylobacter cohort (12.6% p <0.001). The mean age for EPEC and Campylobacter, respectively, was 41.4 years and 49.3 years (p <0.02). More than 50% of the samples in both cohorts were taken at a health care center, but the proportion of samples taken in a hospital ward were larger for EPEC than for Campylobacter (13.4% vs 2.7%). Conclusion: EPEC was common in stool samples from Halland. In the EPEC cohort, patients tested positive for additional pathogens more often, but otherwise the cohorts did not differ much. Implications: Further investigation of EPEC is needed to understand the virulence and clinical relevance in a Swedish context.
Fästingburen encefalit i Göteborgsregionen: En retrospektiv jämförelse av patientdemografi och kliniska mönster mellan 2014–2015 och 2023–2024
(2025-07-16) Jansson, Sofia; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Background: Tick-borne encephalitis (TBE) is an increasing public health challenge in Sweden as well as the rest of Europe. The number of reported cases continues to rise, including in regions where TBE has not previously been observed. Transmission occurs through bites from infected ticks and can lead to serious neurological symptoms with a risk of long-term sequelae. Research questions: Have there been any changes in the patient population hospitalized for TBE at the Department of Infectious Diseases in Gothenburg between the periods 2014–2015 and 2023–2024? Are there any differences in gender and age distribution? Are there any differences in underlying immunosuppression, disease severity, length of hospital stay, and mortality? Has the proportion of vaccinated patients changed? Materials and methods: This retrospective cohort study compares two groups of TBE patients treated at the Department of Infectious Diseases in Sahlgrenska University Hospital, Gothenburg, during 2014–2015 and 2023–2024. Patients were identified using ICD-10 code A84.1. Variables such as age, sex, length of stay, disease severity, vaccination status, course of illness, immunosuppression, and mortality were analyzed. Results: A total of 21 patients were included in the study: seven during 2014–2015 and fourteen during 2023–2024. The results showed greater variation in disease severity in the latter period, as well as an increased proportion of vaccinated patients. There was also a trend toward shorter hospital stays and greater age variation during 2023–2024. Conclusion and implications: The findings suggest changes in disease presentation and vaccination status over time. Vaccinated patients tended to experience monophasic courses of illness, indicating that vaccination may influence disease progression but does not always prevent infection. The study highlights the importance of continued vaccination efforts and standardized diagnostics. Further research is needed to confirm these trends and inform public health measures.
Följsamhet till basala hygienrutiner inom djursjukvården och hur egenkontroll påverkar följsamheten
(2021-11-22) Kamaterou, Charlotta; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Introduktion: Förebyggande arbete för att begränsa smittspridning inom djursjukvården är viktigt ur flera aspekter, inte minst för att motverka uppkomst av antibiotikaresistens. Basala hygienrutiner som handhygien är grundläggande i detta arbete, men kunskapen om följsamhet och faktorer som påverkar följsamheten inom djursjukvården är begränsad p.g.a. otillräckligt vetenskapligt underlag. Syfte: Undersöka hur följsamheten till basala hygienrutiner påverkas av om och hur egenkontroll avseende basala hygienrutiner utförs, samt undersöka om det finns skillnader i följsamhet mellan bl.a. yrkeskategorier. Material och metoder: Veterinärkliniker med smådjurs- och/eller hästsjukvård utförde själva observationer av personalens följsamhet till basala hygienrutiner samt besvarade en enkät med frågor om främst egenkontroll. Resultat: Det var endast två kliniker som deltog i studien. Den insamlade datamängden blev därför begränsad. Den genomsnittliga följsamheten till samtliga observerade variabler var 79 % (95 % CI 72-85). De variabler som de observerade hade lägst följsamhet till var handhygien före och efter patientkontakt. Av de 19 observerade var det 5 som utförde korrekt handhygien före och 3 som utförde korrekt handhygien efter patientnära arbete. Den begränsade datamängden medförde att få gruppjämförelser kunde ske. Vid jämförelse av följsamhet mellan legitimerade veterinärer och djurvårdare påvisades ingen signifikant skillnad (p=0,42). Konklusion: I studien var följsamheten till handhygienrutiner låg. Det fanns inga signifikanta skillnader i följsamhet mellan olika yrkeskategorier. Den begränsade datamängden medförde att studien inte kunde utvärdera hur egenkontroll påverkar följsamhet till basala hygienrutiner. Betydelse: Studien indikerar att det är en utmaning att rekrytera deltagare till den här typen av studie och att det kan finnas behov av ett mer engagerande rekryteringssätt än att enbart distribuera en inbjudan med instruktioner. Den låga följsamheten till handhygien i studien indikerar behov av ökat fokus på vårdhygien inom djursjukvården och behov av fler studier för att öka kunskapen om faktorer som påverkar följsamheten.
Följsamhet till basala hygienrutiner och vårdrelaterade infektioner i region Norrbotten under pandemi året 2020 jämfört med 2019
(2021) Näslund Anda, Mia; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Bakgrund: Att säkerställa kunskap om hur man förhindrar smittspridning och ökar följsamheten till basala hygienrutiner är viktigt för hälso- och sjukvården. Detta har ytterligare aktualiserats av den pågående Corona pandemin. Syfte: Att jämföra punktprevalensmätningar och markörbaserad journalgranskning avseende vårdrelaterade infektioner och följsamheten till basala hygienrutiner under pandemiåret 2020 med normalåret 2019. Metod: Studien har en retrospektiv deskriptiv design med data från genomförda markörbaserade journalgranskningar och punktprevalens mätningar i Region Norrbotten för 2020 och 2019. Resultat: Resultaten för följsamheten till basala hygienrutiner visade en signifikant ökning av följsamheten avseende klädregler, hygienregler och måttet ” korrekt i alla steg” under pandemiåret. Punktprevalensmätningarna av de vårdrelaterade infektionerna visade ingen signifikant ökning under pandemiåret. Typerna av vårdrelaterade infektioner uppvisade ingen signifikant skillnad mellan åren. Dock noterades signifikant ökat antal patienter med kvarliggande urinkateter och patienterna var yngre under pandemiåret. Slutsats: Under pandemiåret påvisades en ökad följsamhet till basala hygienregler. Ingen signifikant skillnad sågs gällande förekomst av VRI.
Håndtering af værnemidler – Oplevelse af egen praksis som risiko for smitte. Et kvalitativt studie blandt hospitalsansatte sygeplejersker
(2021-11-22) Pedersen, Janne; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Baggrund: Værnemidler til brug for ansatte i sundhedsvæsnet har til formål at afbryde smitteveje og undgå infektioner. Studier viser, at sundhedspersonalet udgør en risiko for dem selv og deres omgivelser, nårde tager deres værnemidler af. Der mangler dog viden i skandinavisk kontekst, om sundhedspersonaletsegen opfattelse af denne risiko samt hvilke barrierer personalet oplever for at håndtere værnemidler korrekt. Formål: Formålet er at undersøge hospitalsansatte sygeplejerskers oplevelse af risiko for selvkontaminering ved brug af værnemidler. Ligeledes er formålet at udforske sygeplejerskernes oplevelser af hvilke kontekstuelle faktorer, som påvirker håndtering af værnemidler. Metode: I dette kvalitative studie blev der benyttet semistrukturerede enkeltinterviews med ni sygeplejersker frato hospitalsafdelinger; en medicinsk afdeling, og en afdeling med speciale i cancerpatienter. Empirien blev analyseret ved hjælp af en tematisk netværksanalyse. Resultat: Studiet viser, at det er vigtigt for sygeplejerskerne, at have gode vaner. Vanerne kan være baseret på retningslinjerne, men det italesættes og accepteres, at vanerne, ikke nødvendigvis følger disse. Under COVID-19-pandemien er opmærksomheden skærpet på fejl og mangler i håndteringen af værnemidler, men stærkest står en større en forståelse af risikoen for at kunne smitte sig selv og andre. Det ses, at flere sygeplejersker ikke kan italesætte deres viden om hvorfor de gør, som de gør og fokuseringen påværnemidlerne handler om hvordan håndteringen foregår fremfor hvorfor. Barrierer for korrekt håndtering af værnemidler opleves, når man arbejder alene, idet kollegerne bruges til at sparre med, og kan også fremme, at man gør sig mere umage. Trods oplevet usikkerhed, har sygeplejerskerne ikke efterspurgt praktisk træning i afdelingen Konklusion og betydning: Studiet viser, at sammensætningen af sygeplejersker og deres erfaring er afgørende for korrekt håndtering af værnemidler i afdelingen. Den tavse viden, som de erfarne sygeplejersker besidder har stor værdi, men den kan ikke forblive tavs., hvis niveauet for kombinationen af praktik og teori skal højnes og være et løbende fokuspunkt.
Har probiotisk terapi effekt mot Clostridioides difficile-assosiert diare i sykehus? En systematisk litteraturstudie
(2022-10-05) Lysberg Brønlund, Anne Berit; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Innledning: Clostridioides difficile-assosiert diaré (CDAD) er en sykdom som er karakterisert fra mild antibiotika-assosiert diarè, til alvorlig og livstruende pseudomembranøs kolitt på grunn av den toksin-produserende Clostridioides difficile. Clostridioides difficile- infeksjon (CDI) regnes hos voksne for å være en vanlig årsak til sykehuservervede infeksjon. Tidligere randomiserte kontrollerte studier som er registrert før 21. mars 2017, tyder på at probiotika er effektive for å forebygge CDAD hos pasienter som er innlagt på sykehus, spesielt de med høy risiko for CDAD. Nyere retningslinjer for klinisk praksis anbefaler likevel ikke probiotisk profylakse. o Formål: Hensikten med oppgaven er å undersøke om det finnes nye og godt dokumenterte studier som støtter eller styrker bruk av probiotika for å forebygge og/eller redusere CDAD til innlagte eller nylig utskrevet voksne pasienter som mottar antibiotikabehandling. o Metode: Kliniske studier fra 2017-2022 som undersøkte probiotika for forebygging av CDAD eventuelt antibiotika-assosiert diarè (AAD) i tillegg, eller C. difficile-infeksjon inngår i litteraturstudien. Kun studier med engelskspråklige tekst og voksne pasienter er inkludert. Det er utført søk i databasene Pubmed og Google Scholar. Studiene er kvalitetsvurdert ved bruk av systemet GRADE (Grading of Recommendations, Assesment, Development and Evaluation). o Resultat Fem kliniske studier (17205 deltakere), to av dem randomiserte og blindet oppfylte kvalifikasjonskravene for vår gjennomgang. Kvaliteten på dokumentasjonen i disse studiene ble vurdert som høy for én, lav for tre og svært lav for tre av totalt syv relevante utfall. Studien med høyest dokumentasjonskvalitet viste ingen signifikant effekt av probiotika mot AAD, mens resten viste at probiotika kunne redusere forekomsten av CDI spesielt hos eldre pasienter under antibiotikabehandling. o Konklusjon/Betydning: Man finner fortsatt lav evidens for at probiotika kan forebygge eller redusere CDAD til innlagte eller nylig utskrevet voksne pasienter som mottar antibiotikabehandling.
Helsepersonell sin erfaring med smittesporing av apekopper – en kvalitativ studie
(2023-12-22) Simensen, Ina; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Bakgrunn I mai 2022 ble det påvist flere tilfeller av virussykdommen apekopper utenfor endemiske områder i verden. Apekopper er endemisk i sentral- og vestafrikanske land. Det ble meldt om smittekjeder hovedsakelig blant menn som har sex med menn uten forutgående reise i endemiske områder. Helsepersonell i Oslo kommune fikk i oppgave å smittespore. For intervjuobjektene var dette en ukjent sykdom og det fantes ingen prosedyrer for hvordan dette skulle håndteres. Formål Formålet med studien var å undersøke helsepersonell sine opplevelser og erfaringer med å smittespore apekopper i utbruddet 2022. Forskningsspørsmål Hvilke erfaringer gjorde helsepersonell seg ved smittesporing av apekopper i utbruddet i 2022? Hva erfarte helsepersonell ved smittesporing av apekopper som en ny sykdom? Materiale og Metode Det ble gjort enkeltvis semistrukturerte intervjuer med seks helsepersonell ansatt i ulike bydeler i Oslo kommune. Materialet ble analysert med Malterud sin kvalitative metode; Systematisk tekstkondensering. Resultat Intervjuobjektene syntes at smittesporing av apekopper gikk relativt greit da de hadde nylig erfaring med smittesporing fra Covid-19 pandemien. De påpekte at det var avgjørende å ha tilpassede verktøy og faglig bistand. Smittesporing knyttet til seksuell aktivitet opplevdes mer utfordrende. Å ha lite kunnskap om sykdommen apekopper skapte utrygghet i rollen, spesielt hos sykepleierne. Flere mente at det hadde lettet og styrket arbeidet hvis de hadde samarbeidet med andre bydeler. Informasjonen fra index kunne ofte være mangelfull og begrense videre smittesporing. Tross dette mente alle det var viktig å smittespore for både utbruddet og index sin del da det var viktig informasjon som skulle deles begge veier. Konklusjon Når helsepersonell skal smittespore nye sykdommer er det viktig med erfaring, tilpassende verktøy, kunnskap, faghjelp og samarbeid for å gjøre dette komplekse arbeidet.
Hvilken evidens er der for, at ventilation og udluftning kan forebygge smitte med luftvejsvirus? Særligt fokus på børn og ansatte i dagtilbud.
(2023-12-22) Stephansen, Lene; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Baggrund: Coronapandemien har givet os megen ny viden om forebyggelse af luftvejsinfektioner. Særligt betydningen af smitte via luften er kommet i fokus. Luftvejsinfektioner er meget hyppige i daginstitutioner både blandt børn og ansatte og medfører betragtelige udgifter for samfundet i form af vikarbudgetter, manglende produktivitet, dårligere service og personlige omkostninger. Det vir-ker åbenlyst, at en reduktion af koncentrationen af smitsomme virus i indeluften vil medføre færre sygdomstilfælde, men er der solid evidens i litteraturen for forebyggelse via forbedret ventilation og udluftning? Forskningsspørgsmål: Er der evidens for, at ventilation og udluftning kan reducere smitte med luftvejsvirus i daginstitutioner og sammenlignelige indeklimaer som skoler og kontormiljøer? Metode: Der er gennemført et struktureret litteraturstudie i PubMed og Google Scholar med inklu-sionskriterierne: originale studier, som har fokus på om ventilations-effektivitet/kvalitet kan doku-mentere en ændring i incidensen af luftvejsinfektioner i ikke health-care indeklimaer. Eksklusions-kriterier er oversigtsstudier, modellerings-studier og studier, som kun kikker på overlevelse, identi-fikation og spredning af virus. Resultater: Der blev fundet i alt 7 studier som levede op til inklusionskriterierne. Heraf 2 som havde fokus på daginstitutioner, 3 med fokus på skoler og 2 i kontormiljøer. Smitte blev målt som sygdom/sygefravær og ventilationskvalitet oftest via CO2-koncentrationen som en proxy for smitte-risiko i personers udånding. Konklusion: Seks af de 7 studier viste en reduktion i sygefravær eller sygdom som følge af forbed-ret ventilation og udluftning. Alle studier var behæftet med en vis usikkerhed (bias) og der blev ikke fundet solid evidens for at forbedret luftkvalitet medfører begrænset smitte med luftvejsvirus. Der er dog omfattende indikationer på at det er tilfældet.
Hvordan fjerne Clostridioides difficile fra sykehusmiljøet? En systematisk litteraturstudie
(2021-11-22) Sakserud, Anne Hilde; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Innledning: Clostridioides difficile er en sporedannende bakterie som kan forårsake sykdom av ulik alvorlighetsgrad, fra lett diaré til pseudomembranøs kolitt og død. Bakteriene er en kjent årsak til helsetjenesteassosiert infeksjon over store deler av verden. Clostridioides difficile overlever lenge i miljø og sporedrepende midler benyttes for å uskadeliggjøre den. Formål: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvilke midler og metoder som finnes for rengjøring og desinfeksjon av Clostridioides difficile i sykehusmiljø. Med delmål og minske forekomsten av mikrobene, noe som kan redusere muligheten for sykdom og bærerskap hos pasienter, besøkende og ansatte. Metode: Ikke heldekkende systematisk litteraturstudie. Det ble utført søk i databasen PubMed. Kun fagfellevurderte, engelskspråklige, originalartikler fra 2015-2021 med abstrakt, ble inkludert. Kvalitetsvurderingen av artiklene ble gjort ved bruk av GRADE (Grading of Recommendations Assesment, Development and Evaluation). Følgende søkeordene ble benyttet: Clostridium difficile, Clostridioides difficile, cleaning, disinfectant og environment. Det ble inkludert åtte artikler. Resultater: De inkluderte artiklene ser på desinfeksjon med hydrogenperoksid, ultrafiolett stråling, Photocatalytic reactor som automatiserte metoder, og klorvarianter som sodium dichloroisocyanurat og sodium hypochloritt ved manuelle metoder. Ved automatiserte metoder påvirkes resultatene av for eksempel skyggeområder, smuss og plassering av utstyret. Ved manuell metode har blant annet virketid og konsentrasjon av desinfeksjonsmiddelet betydning. De fleste metodene viser reduksjon i forekomsten av C. difficile selv om det er variasjon i reduksjonen. Ulike målepunkter og måleenheter kan vanskeliggjøre direkte sammenligning mellom de inkluderte artiklene. Det er behov for manuell rengjøring før desinfeksjon. Konklusjon/betydning: Det er viktig å være bevist plassering av utstyr ved automatisert desinfeksjon, samt nok desinfeksjonsmiddel med rett styrke og nok tid ved manuell metode. Ytterligere studier fra sykehusmiljø er nødvendig rundt metodene. Da gjerne med blant annet like målepunkter. Resultatene kan benyttes i videre arbeid med emnet.
Identifikation af barriere og fremmende forhold for forebyggelse af infektioner i forbindelse med pleje og behandling i primær sektor. Et kvalitativt interviewstudie.
(2022-10-06) Toft, Lene; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Introduktion: At modtage pleje og behandling i hjemmets trygge rammer kan have flere fordele for borgerne. Pleje og behandling udføres i dag, i stigende grad i borgerens eget hjem, af både sygeplejersker og plejepersonale uden medicinsk uddannelse. Infektioner er en hyppig årsag til ikke planlagte indlæggelser blandt borgere, der modtager pleje og behandling i eget hjem. På hospitaler og plejehjem undervises der i de infektionshygiejniske retningslinjer og der auditeres på om de efterleves. Men i borgerens eget hjem er risikomønstret anderledes, ofte uerkendt og til tider komplekst og man ved ikke meget om hvordan infektioner kan undgås i denne kontekst. Formål: Formålet med projektet er at afdække og beskrive hvordan sygeplejersker i primær sektor identificerer borgere, der modtager avanceret pleje og behandling i eget hjem i risiko for infektion. Endvidere er ønsket at afdække barrierer og fremmende forhold for, at sygeplejersken oplever at forebyggelsen af infektioner kan efterleves og udføres, i henhold til de generelle og supplerende infektionshygiejniske retningslinjer. Metode: Mindre litteraturstudie kombineret med individuelle semistrukturerede kvalitative interviews. Resultater: De fleste sygeplejersker mente, at efterlevelse af de infektionshygiejniske retningslinjer var afgørende for at forebygge infektion, men efterlevelsen kunne være udfordret at den specifikke kontekst, borgerens eget hjem. Sygeplejerskerne identificerede en forskel mellem hospitalskonteksten, ”Hvor alt er tilladt” versus behovet for at tilpasse sig de forhold som eksisterer når sygeplejersken er ”Gæst i hjemmet”. Faktorer der blev anset for at muliggøre infektionskontrol, omfattede nem adgang til hånddesinfektionsmiddel og personlige værnemidler. Barriere som blev identificeret kunne være vanskeligheder med at finde rene overflader for, at kunne udføre procedurer som sårbehandling og kateterskift og endda dårlig belysning. Håndhygiejne kan blive kompromitteret af mangel på rindende vand, sæbe og rene håndklæder. Instrumenter beregnet til engangsbrug kunne bruges gentagne gange, hvilket førte til tvivl om korrekt sterilisering. Endvidere kan det være svært at opbevare sårmaterialer under aseptiske forhold, når de opbevares i borgerens eget hjem. Utilstrækkelig viden om infektionssygdomme og metoder til forebyggelse af disse, blandt andet plejepersonale resulterede i at personalet brugte enten for få eller for mange personlige værnemidler. Sygeplejerskerne medgav at uddannelse i de generelle infektionshygiejniske retningslinjer til andet plejepersonale, ville gavne borgerne, da infektioner dermed kunne undgås og identificeres på et tidligere tidspunkt end i dag. Pårørende blev generelt set som allierede, der kunne indgå i samarbejde om infektionskontrol og overvågning af borgerens helbredstilstand. Flere af de interviewede sygeplejersker udtrykte ønske om at drøfte problemer og udfordringer med overholdelse af de infektionshygiejniske retningslinjer med deres kolleger. Konklusion: Der blev identificeret flere barriere, der øger risikoen for infektion når pleje og behandling sker i borgerens eget hjem, men også fremmende forhold. Undervisning såvel som diskussion blandt personalet kan være med til at forbedre disse forhold. Betydelse: Da mange borgere i dag modtager pleje og behandling i eget hjem, og da infektioner er almindelige i denne sammenhæng, bør der sættes fokus på hvordan plejepersonalet kan implementere de infektionshygiejniske retningslinjer
Iordningställande av steril kirurgisk utrustning inför ortopedisk implantatkirurgi – Följs hygienrutiner?
(2025-07-16) Berggren, Elisabeth; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Background: Post-sterilization contamination of surgical instruments in orthopedic surgery increases the risk of postoperative infections. Adherence to hygiene routines is crucial to minimize this risk. Research question: How well are hygiene protocols followed during the preparation and protection of sterile surgical equipment prior to orthopedic implant surgery? Does adherence to protocols regarding equipment protection and the number of door openings differ between prosthetic surgery and other types of orthopedic implant surgery (e.g., plates, screws, and intramedullary nails)? Materials and Methods: This observational, quantitative study involved systematic data collection using an observation protocol. Surgical teams were observed during the preoperative preparation of sterile equipment. Two categories were studied: prosthetic surgery (n = 22) and other implant surgery (n = 25). Data were analyzed descriptively. Results: High adherence was observed for surgical attire, masks, and head coverings. However, significant variation occurred in the protection of sterile equipment. Compliance with sterile draping was lower in other implant surgery 20% (n = 5) compared to prosthetic surgery 59% (n = 13) (p < 0.05). Preparing equipment with closed doors was followed in 50% (n = 11) of prosthetic and 48% (n = 12) of other implant surgeries. The median number of door openings was 0.5 for prosthetic surgery and 1.0 for other implant surgery, with no significant difference (p = 0.53). Conclusions and Implications: The study identified variations in hygiene routine adherence, particularly in protecting sterile equipment, depending on surgery type. These findings suggest a need for targeted interventions to standardize practices and maintain equipment sterility. Non-compliance with minimizing door openings during preparation remains a concern for patient safety. Further research is necessary to explore contributing factors and improve compliance.
Kartläggning av vårdrelaterade infektioner och antibiotikaanvändning i hemsjukvården
(2023-12-22) Dahlberg, Kasper; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Bakgrund: Vårdrelaterade infektioner (VRI) är en infektion relaterad till en vårdåtgärd som om den är undvikbar är en vårdskada. VRI orsakar onödigt patient lidande, längre vårdtider och ökade ekonomiska kostnader för vården. Hemsjukvård är idag en vanlig vårdform och antas växa de kommande åren. Det finns årliga mätningar på VRI och antibiotika inom både sjukhus och vård- och omsorgsboende, hur det ser ut inom hemsjukvård är okänt. Syftet med studien är att få kunskap om VRI och antibiotikaanvändning inom hemsjukvården. Vetenskapliga frågeställningar: 1. Vilken är förekomsten av VRI hos patienter inom hemsjukvården? 2. Hur vanligt är det att patienter inom hemsjukvården står på antibiotikabehandling? 3. Kan kända riskfaktorer för VRI kopplas till förekomst av infektioner hos patienter i hemsjukvården? Metod: En deskriptiv studie med fokus på VRI och antibiotika samt en sambandsanalys av riskfaktorer för VRI. Datainsamlingen är utförd av sjuksköterskor som arbetar inom hemsjukvården i stadsdelsområdet Centrum i Göteborg. De patienter som blev inkluderade hade besök av en sjuksköterska under vecka 10, 2023. Kartläggningen har fokuserat på följande typer av VRI: Läkemedelsrelaterad infektion, postoperativa infektioner och övriga ingreppsrelaterade infektioner. Även sårinfektioner och infektioner som tillkommit på mätdagen utan tydlig koppling till omvårdnadsåtgärd registrerades. Data för antibiotika som studeras är typ av antibiotikapreparat samt den givna indikationen för ordination enligt förskrivande läkare. Resultat: Studien lyckades kartlägga 302 patienter under vecka 10, 2023, vilket var 72% av de totala besöken som gjordes under vecka 10. Totalt hade 10 patienter en VRI och totalt hade 29 patienter någon form av infektion. 18 patienter behandlades med antibiotika, där flukloxacillin behandling för sårinfektion var den vanligaste ordinationen. Sambandsanalysen visade att urinkateter (p=0,002), kirurgiskt ingrepp de senaste 30 dagarna (p=0,004) och en barriärbrytandeinfart var riskfaktorer (p=0,002) som var associerade med VRI. Slutsats: Resultatet visar att VRI och antibiotikaanvändning är något mer förekommande inom hemsjukvården än inom vård- och omsorgsboenden i Sverige. Riskfaktorer som urinkateter och kirurgiskt ingrepp de senaste 30 dagarna är associerade med VRI. Studien mäter VRI och antibiotikaanvändning inom hemsjukvården och kan ses som en grund för fortsatt arbete inom ämnesområdet.
Kommer antal anmälda TBE-fall att öka om årstiderna blir varmare?
(2025-07-16) Lilja, David; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Background Studies have shown that the global temperature is increasing due to emission of greenhouse gases. Europe is the continent where the temperature is increasing the most. The ticks’ survival and reproduction benefits from a warmer climate. Due to increased global temperature, there is a risk that tick-borne diseases like TBE will continue to increase. Research question Is there any relation between reported TBE-cases and warmer temperatures during winter, spring, summer and autumn in Västra Götaland? Materials and methods Temperatures during each season that are fundamental for Ixodes ricinus and the TBE-virus were used to construct temperature intervals for the different seasons. Nine municipalities in region Västra Götaland were included in the study, based on having a weather station in the municipality or nearby where temperature data could be obtained, and having at least 20 cases of TBE between 2005 and 2024 assumed to result from tick exposure in the municipality. The average number of days that the temperature lay within each interval was calculated for the nine municipalities. Number of TBE cases were then compared with the number of days for each temperature intervals for the year the case was reported and the year before with Spearman’s rank correlation. Results A significant increase in reported TBE-cases was seen when there was a previous winter with days with temperatures between 0 °C and below 5 °C (Spearman’s rho: 0,55; p=0,013). Many days during a previous autumn with temperatures at least +10°C was related to increased reported TBE-cases the year after (Spearmans rho: 0,526; p=0,017). Fewer reported TBE-cases were seen when many days during the previous summer had a temperature below +10 °C (Spearman’s rho: -0,72; p=<0,001). Conclusion There is a correlation between temperatures during several seasons preceding reported TBE-cases. Since the global temperature is increasing there is a risk that the numbers of reported TBE-cases will continue to increase.
KONTAMINERET KEYBOARD I ULTRALYD - ET KVANTITATIVT STUDIE OM BAKTERIEL FOREKOMST PÅ ULTRALYDSAPPARATER
(2023-12-22) Seneca Schmidt, Brian; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Baggrund: Med et stort flow af ambulante og indlagte patienter til ultralydsundersøgelse på røntgenafdelingen på Hvidovre Hospital, København, er der dagligt mange berøringsflader med patienter og patientkategorier. Kritisk syge der ikke kan transporteres til røntgenafdelingen fx intensivpatienter, undersøges på stuen med mobile ultralydsapparater. Ultralydsapparaterne har mange flader som er svære at rengøre, og ofte ses rester af gel efter rengøring. Formål: At undersøge om der findes patogene bakterier i overfladeprøver indsamlet på 6 ultralydsapparater i røntgenafdelingen, og om myndighedsbestemte retningslinjer og grænseværdier for bakterier efter rengøring efterleves. Metode: Et kvantitativt observationsstudie, hvor prævalensen af bakterier på 5 udvalgte fokuspunkter på de 6 ultralydsapparater blev målt via trypsan soya agar aftryksplader (TSA). Pladerne blev inkuberet og aflæst efter 24 og 48 timer. Total antal colony forming units (CFU) pr plade blev talt, og morfologisk forskellige bakteriekolonier på species niveau identificeret via Maldi-TOF. Resultater: 60 prøver blev taget, og 2 måtte ekskluderes grundet fejl. Af de 58 inkluderede prøver havde 90% af prøverne bakteriel påvisning. Der blev fundet 19 forskellige mikroorganismer; koagulase-netative staphylokokker (KNS), Staphylocccus aureus, andre gram-posite bakterier samt en gram-negativ. 54% af prøverne bestod af KNS som alle kan være opportunistisk patogene. 3 ud af 5 fokuspunkter havde acceptable CFU/cm2 (p<0.003). 24% af prøverne levede ikke op til fastsatte grænseværdier for total antal CFU/cm2 på under 2.5, dog var dette ikke statistisk signifikant (p<0.37). Der blev påvist S. aureus som ikke må forefindes på rengjorte flader. Konklusion: Der blev identificeret forskellige miljøbakterier, bakterier fra hudens normalflora samt patogene bakterier på rengjorte områder. En stor del påviste bakterier er opportunistisk patogene, og sammen med Enterococcus faecalis og S. aureus kan de potentielt udgøre en smitterisiko for patienterne. Betydning: Studiet giver anledning til overvejelser, om nuværende introduktionsprogrammer til infektionshygiejne samt oplæring i korrekt rengøring, er tilstrækkelige eller om nye tiltag skal iværksættes.
Kontroll av dialysevann til hemodialyse, Seksjon for dekontaminering, Oslo Universitetssykehus, 2013-2023
(2024-08-19) Holm, Monica; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Background: The laboratory at the Decontamination Unit, Oslo University Hospital, has analyzed water used for dialysis treatment from dialysis units across Norway during the period 2013-2023. The sample materials include dialysis water, dialysis fluid, and substitution fluid. The details and results have not been previously reviewed. Aim: To review the data collected and analyze the results with the aim of: 1) Establishing an overview of the material, 2) Examining changes over time, 3) Identifying variables associated with positive test results, 4) Formulating recommendations and suggestions for quality improvement in monitoring and control. Materials and Methods: Data collected by the laboratory 2013-2023, based on information provided by requesters and analysis results. The laboratory tests the samples for viable microbes and endotoxins. Results: The total number of water samples received by the laboratory has steadily declined over the years, while the number of samples from dialysis water has remained stable. The proportion of positive samples increased significantly from 2020-2023, primarily testing positive for endotoxins. Dialysis performed outside hospitals or outside the hospital's central water purification systems accounts for most of the positive dialysis water samples. Both dialysis outside hospitals and the number of positive samples are increasing. There is no clear correlation between positive test results and different seasons. Conclusion: Lack of procedures guiding how the laboratory's collected data is analyzed, interpreted, and distributed makes it difficult to ensure the quality of dialysis water on a national basis. Therefore, we cannot conclude that there are more positive samples from dialysis satellites and mobile water purification units than from central water purification systems in hospitals. Implications: With a better data management system, there is significant potential for improved monitoring of dialysis water quality for individual hospitals/requesters and in general. This could contribute to better quality dialysis treatment for chronically ill kidney patients.
Kunskapsnivån avseende hantering av perifer venkateter (PVK) bland sjuksköterskor inom kirurgisk vård vid ett universitetssjukhus
(2025-07-16) Szkinc-Olsson, Grazyna; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Introduction: Peripheral intravenous catheters (PIVCs) are the most used invasive medical device. Management of peripheral intravenous catheters is a key responsibility of nurses and requires both theoretical knowledge and clinical skills. Research questions: What is the current level of knowledge regarding the management of PIVCs among nurses in surgical care at a university hospital? Is there any relationship between the nurses´ knowledge related to: level of education; professional experience; or type of surgical department (workplace)? Material and method: A quantitative descriptive study was performed. Data were collected using a structured questionnarie adressing PIVCs management, level of education, and professional experience. Participants were nurses from three surgical departments and one surgical clinic. Data were analyzed using IBM SPSS program with nonparametric tests to map knowledge levels and compare them across the specified variables. Results:The collected data was limited, only 59 nurses of 146 (40%) answered the survey.The analyses showed that neither level of education nor professional experience was associated with higher number of scores on the knowlegde test. Nurses from the clinic performed worse and this was statistically significant (p=0,011). Identified knowledge gaps included frequency of inspection of PIVCs, understanding of infection risk (e.g.,sepsis) and proper disinfection of the injection membrane (” scrub the hub”). Conclusion and implications: Nurses knowledge regarding handling of PIVCs was assessed as good, some knowledge gaps were identified. The results showed that there were no significant differences related to level of education or professional experience, unlike other than workplace, which may reflect differences in routines and follow-up of complications in different units. Despite of the limited generality due to the small sample, the results offer useful insight for local improvement work. There is a need for targeted training initiatives with a focus on the identified shortcomings and continuous skills development regardless of previous experience or level of education
Mundhygiejne til beboere på plejehjem i et infektionshygiejnisk perspektiv – en kvalitativ undersøgelse blandt SOSU-medarbejdere i Københavns Kommune
(2023-12-22) Gosmann, Fanny; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Baggrund Manglende mundhygiejne kombineret med forskellige risikofaktorer kan associeres med pneumoni og risiko for indlæggelse. Danmark har en relativ høj incidens for pneumoni som forebyggelig indlæggelse blandt ældre. På trods af systematisk forebyggende tandpleje til københavnske plejehjemsbeboere, ses problemer med plak og tandkødsblødninger hos 18-23 %. Mundhygiejne vurderes samtidig til at være et dagligt plejebehov hos 75 %. Social- og sundhedsmedarbejdere (SOSU-medarbejdere) har det daglige plejeansvar for beboerne inklusiv mundhygiejne. Det undersøges derfor, hvordan disse forholder sig til mundhygiejne som infektionshygiejnisk indsats. Forskningsspørgsmål Hvilken viden og opfattelse har SOSU-medarbejdere om mundhygiejne som infektionshygiejnisk indsats blandt beboere på plejehjem? Hvilke forhold eller faktorer ser SOSU-medarbejderne som fremmende eller begrænsende i forhold til at understøtte eller udføre mundhygiejne? Metode Kvalitativ undersøgelse med semi-strukturerede individuelle interviews af seks erfarne SOSU-medarbejdere med plejeansvar for plejehjemsbeboere i København. Resultater Daglig mundhygiejne ses som en vigtig infektionsforebyggende indsats og som en hverdagspraksis, der giver velvære. Personligt kendskab, relation og samarbejde med beboeren er væsentlige forudsætninger, der fremmer mulighed for mundhygiejne, hvorimod vægring og manglende samarbejde hæmmer. Uhensigtsmæssige arbejdsstillinger og dårlig belysning angives som barrierer, ligesom del-proteser opleves som svære at gennemskue og håndtere. Tandplejen er den vigtigste samarbejdspartner i forhold til viden, sparring og feedback. Mundhygiejne ses desuden i et etisk perspektiv, hvor SOSU-medarbejderen er forpligtet til at varetage den plejeafhængige beboers helbred og samtidig forpligtet til at værne om beboerens autonomi ved ikke at overskride dennes grænser. Konklusion SOSU-medarbejderne forstår mundhygiejne som en vigtig infektionshygiejnisk opgave. Tryg relation, accept og samarbejde er de vigtigste forudsætninger for opgaven, mens hensynet til beboerens autonomi kan betyde nødtørftig og lejlighedsvis udførelse af mundhygiejne, særligt hos kognitivt svækkede beboere. Hyppigste barrierer for mundhygiejne er manglende samarbejde eller vægring fra beboeren samt fysiske forhold som dårlig belysning og ubekvemme arbejdsstillinger, hvilket bør medtænkes ved indsatser, der skal forbedre beboernes mundhygiejne.
Nosokomielle bakterieinfektioner som konsekvens af endoskopiske undersøgelser
(2021-11-22) Skovbjerg, Maria; University of Gothenburg/Institute of Biomedicin; Göteborgs universitet/Institutioen för biomedicin
Baggrund: Fleksible endoskoper er komplekse flergangsudstyr med lange tynde kanaler i vekslende antal, fremstillet af en kombination af forskellige materialer. Grundet deres kompleksitet er disse udstyr vanskelig at genbehandle, derfor kan kontaminerede endoskoper forekomme trods en velimplementeret genbehandlingsprocedure. Det formodes, at risikoen for at få en infektion i forbindelse med endoskopi er relativt lille, men der findes studier som dokumenterer både infektioner og pseudoinfektioner. Problemformulering og formål: Hvilken evidens findes der om nosokomielle infektioner som konsekvens af de endoskopiske undersøgelser? Evidensen begrænses til bakterielle eksogene infektioner, transmissionsforholdene samt tiltag til forebyggelse af smitteoverførsel. Formålet med studiet er at afdække de eventuelle risici som kan forekomme ved anvendelse af et kontamineret endoskop samt at identificere mulige tiltag for at reducere smitterisici. Materiale og metode: Problemformuleringen belyses ved hjælp af et systematisk litteraturstudie. Der blev udarbejdet en søgningsstrategi og søgningen udføres i databaserne Pubmed, Embase og Web of science. Resultater: Den systematiske litteratursøgning gav 20 resultater. De hyppigste bakterier som forårsager infektion/pseudoinfektion er Pseudomonas aeruginosa og andre Pseudomonas spp., Mycobacterium spp. inklusiv Mycobacterium tuberculosis, Stenotrophomonas maltophilia og Burkholderia cepacia. De fleste udbrud skyldes utilstrækkelig genbehandling eller defekte fleksible endoskoper. Mindre hyppigt forekommer kontaminering via endoskopvaskemaskinerne, fra miljøetog fra håndteringen. Som tiltag for forebyggelse af smitteoverførsel kan nævnes forbedring af genbehandlingsproceduren, anvendelse af procedurer som sikrer tidligere identificering af defekte endoskoper, vedligeholdelse af endoskopvaskemaskinerne samt overvågning via vandprøver både for endoskoper og for endoskopvaskemaskiner. Yderligere er der studier som anbefaler anvendelse af sterilisation eller engangsendoskoper. Konklusion: Resultaterne viser, at kontaminerede endoskoper kan forårsage både infektioner og pseudoinfektioner, men den rette incidens er ikke nøjagtigt beregnet grundet formodet underapportering. Evidensniveauet for de inkluderede studier er lavt, hvilket tyder på behov for yderligere forskning på området

Browse

Browsing Magisteruppsatser - M2CMA by Title